I 2025 ble 27,8 prosent av alle kilometerne norske lastebiler kjørte, kjørt tomme. Over en fjerdedel. Diesel brent, sjåførens tid brukt, ingenting på lasteplanet (tall fra SSB).
Det er ikke et lite avvik. Det er et av de største sløsings-tallene i norsk logistikk — og det er hele grunnen til at en markedsplass for frakt gir mening.
Markedet finnes allerede. Det er bare knust i hundre biter.
Tenk på hva som er på veiene i Norge akkurat nå:
- Over en halv million varebiler (515 000, og 29 650 nye kom til i fjor alene)
- Rundt 8 000 godstransportfirmaer med til sammen 33 000 ansatte
- Et ukjent antall privatpersoner med henger og ledig plass
Og hvor prøver alle disse å finne hverandre i dag? Spredt over alt. I hundrevis av Facebook-grupper («Noen som kjører fra Bergen til Oslo?», «Frakt og transport Norge», «Henger til leie Trøndelag», samkjøringsgrupper, flyttehjelp-grupper). Ved å ringe transportfirma etter transportfirma og høre om noen skal samme vei. Ved å sende e-poster rundt til firma etter firma og vente på svar. Hver kanal er en silo — en lukket boks der bare de som tilfeldigvis er på akkurat den kanalen, ser hva som skjer.
Problemet er ikke kapasitet — det er å finne hverandre
Dette er det viktigste å forstå: kapasiteten finnes allerede. Hver fjerde lastebil kjører jo tom. Et sted der ute er det akkurat nå en bil på vei samme strekning som pakken din, med ledig plass på planet. Problemet er at du aldri finner den i denne jungelen.
Og selv om du mot alle odds snublet over én sjåfør som skal riktig vei — hvordan vet du at det er den beste prisen? For å være sikker måtte du sjekket alle de hundrevis av gruppene, ringt alle de 8 000 firmaene og sammenlignet svarene. Det er umulig for et menneske. Du tar den første som svarer, og håper det var greit.
Det er kjernen i et n ganger m-problem: hver avsender må finne sin sjåfør, og hver sjåfør sin last. Jo flere av hver, og jo mer spredt de er, jo mer umulig blir det å holde oversikt manuelt.
Slik ser det ut i praksis:
Som avsender legger du ut i ti grupper, håper riktig sjåfør tilfeldigvis scroller forbi i akkurat det øyeblikket, og håndterer så en haug tilfeldige meldinger — uten prissammenligning, uten trygghet for at noen faktisk dukker opp, uten betalingssikkerhet.
Eller du tar telefonen — eller sender e-post. Du ringer (eller mailer) det ene transportfirmaet etter det andre og spør om noen tilfeldigvis skal samme vei og kan ta det med. Hver samtale og hver e-post tar tid, og hvert firma gir deg en pris for en dedikert tur. Kontakter du bare to-tre, aner du ikke om prisen er rimelig — skal du være sikker på et godt tilbud, må du kontakte mange. Det eneste billige alternativet er Posten, men bare hvis pakken er liten nok. Er den for stor for Posten og for liten til å fylle en hel bil, havner du i — du betaler for en hel tur selv om du bare trenger litt plass.